Nepal del I

Da var vi endelig i gang. Flyturen til Dehli gikk som en drøm, vi slo ihjel tiden med et utvalg av Hollywoods nest beste. I Dehli skulle vi tilbringe natten, noe vi ikke akkurat så fram til. Dehli flyplass ble nemlig kåret til den dårligste flyplassen å tilbringe en natt ifølge en backpacker-side. Grunnene til dette var at alle stolene hadde armlener på begge sider, så gulvet var eneste soveplass, samt at lydnivået lå på et snitt som vanligvis fremkaller hørselsskader ved kort til mellomlang eksponering...

Da vi landet i Kathmandu kom det to smørblide lokale og hentet oss. Vi fikk vår første smakebit av trafikk(u)kulturen her nede, men vi kom oss da trygt fram til Norwegian House, basecamp for oppholdet. Her bor en tre-fire nordmenn fast, samt at gjestehuset fungerer som et samlingspunkt for nordmenn her nede, spesielt misjonærer.

Da vi kom var det norsk ettermiddagskaffe med vafler og samme kveld ble vi bedt hjem til et norsk par (Egil og May- Britt Hagen) som har bodd og jobbet her nede syv av de siste 20 årene. Vi fikk servert Dalbat, noe mange Nepalesere spiser to-tre ganger daglig. Godt, men ikke "tre ganger om dagen"-godt.

Dag to besto av smånervøs rusletur i sentrum av Kathmandu og en tur i dyrehagen. Thamel er byens backpacker- og handelssentrum; et overveldende sted med tusenvis av småsjapper der man kan kjøpe allverdens drit. Som de elendige shopperne vi er, kjøpte vi ingenting. Dyrehagen var et stusselig syn, anbefalt kun for dyrehatere, naive barn og personer med hang til det groteske.

Dag tre var en forfriskende tur ut av sentrum. Bhaktapur var faktisk et "must-see" som var verdt turen. En hel bydel noenlunde inntakt fra middelalderen gjorde mest inntrykk, i tillegg til tallrike templer med diverse utsmykninger. Et nesten fravær av vestlige turister gjorde opplevelsen enda større, men tilbudet av lokale guider i sto ikke helt i forhold til etterspørselen, noe som i lengden blei i overkant masete. Dagen ble avsluttet med en liten gåtur i åsene nord for Bakthapur, samt en times "busstur" tilbake til Kathmandu i en liten kassevogn. "Bussturen" var veldig billig, men vi skjønte jo hvorfor etter kun kort tid.

Så til det store spørsmålet dere alle stiller dere nå; hvordan er det med fordøyelsen? Skulle virkelig ønske jeg på begge sine vegne kunne svare: "Jo takk, vi tisser og bæsjer normalt", men det ville nok være en overdrivelse. Linda har holdt deg gående et par dager nå, mens jeg hadde en kort, men veldig akutt porselensrally i dag tidlig. (egenlig mer som et olabilløp, enn et skikkelig rally, men dog...)

Trafikken kan i korthet beskrives etter følgende prinsipper:
Tut uansett! Gjerne hele tiden! Tut masse før alle svinger, kjører du på noen er det din skyld hvis de glemmer dette.
Vikeplikt etter tonnasje, intensiteten på tutingen og det du måtte ha av guts. (I den rekkefølgen).
Bli ikke overrasket dersom kvinner, barn, kuer, traktorer, hunder og syklister befinner seg midt i veien.
Venstrekjøring er kun veiledende, kjør gjerne fire i bredden i samme retning selv om det ikke er plass.
Hvis trafikken står helt stille; TUT SOM DET VAR DET SISTE DU KOMMER TIL Å GJØRE PÅ JORDA!!!

I dag har vi planlagt turen videre, en rapport kommer snart til en mailboks nær deg!

PS: Linda sin mobil fant ikke nettet her nede, men det gjorde av en eller annen grunn min. Hvis dere skal ha tak i oss, send en sms på 95125252, så svarer vi når vi har mulighet.

-Linda og Vebjørn