Sørøstasia del I - Hotelluksus og Gordon Gekko

De siste dagene i Kathmandu gikk med til souvenir-shopping og avskjedsmiddag med Jarle, Sunu, Svein og Karin. Disse har vært gode naboer i Norwegian House og en skikkelig avskjed var på sin plass.

Så var det ny by i nytt land, og jeg skal si dere at kontrastene var enorme. Bangkok er en storby med ca 7-10 millioner innbyggere og ca 30% har biler, noe som fører til et kaos av dimensjoner på strategiske steder rundt om i byen. Mange av veiene er dimensjonert for masse trafikk i flere høyder, men lyskryssene som har ventetider på over tre minutter skaper litt rot... (Det siste var en understatement av dimensjoner)

Hotellet var ingen skuffelse. For 300 kroner natten fikk vi firestjerners luksushotell med en frokostbuffet som fikk undertegnede til å faktisk få lyst til å stå opp om morgenen.

I Bangkok skulle vi ha lokale guider, og vi ble møtt av Nicki og Andrew samme kvelden som vi kom. Nicki er søsteren til en kollega av Linda og Andrew er kjæresten til Nicki. De tok oss med ut for å spise, en meget lokal gjør-det-selv-restaurant. Vi grillet (les drepte) sprell levende reker str XXL og prøvde å se fornøyde ut med det vi fikk servert. Da var ikke siste gangen den helga at vi ikke hadde innflytelse på matvalget, noe som førte til eksotiske opplevelser i fleng og noen reale utfordringer for svelg og mage. (Tarmene er nå herdet til gangs, så disse hadde det lætt!)

Lørdag og søndag gikk med til turbosightseeing som inkluderte verdens største utendørsmarked, båttur med middag på elva og en tur til det kongelige palass. Alt var fint og flott, men følelsen av null kontroll på programmet, kvelende varme og rar mat gjorde opplevelsene litt mer anstrengende enn nødvendig.

Mandag var det, uten videre tungt hjerte, klart for avreise Bangkok og nesene ble vendt mot stranda. Koh Chang ble valgt grunnet nærhet til Kambodsja og fordi været angivelig skulle være bedre i øst enn i sør. Det med været var vel ikke helt blink (vi venter på en tropisk storm as we speek), men vi kom oss da vel fram og innlosjert på en bungalow med AC, TV og sjøutsikt var det ikke vanskelig å slappe av. Moped ble rekvirert, og dagene har gått med til å ratte rundt for å finne badeplasser uten livsfarlige understrømmer (les: alt annet enn sjøen). Denne jakten har ledet oss til diverse elver, fosser og mangroveskoger som har vært meget gode valg for diverse dukkerter.

I bungalowen vår bodde det visst en kar fra før. Vi har døpt ham Gordon, og ja du tippet riktig, han er en Gekko. Han holder seg utendørs under takmønet og dagene hans kan beskrives som følger: Hele dagen gjemmer han seg uten å lage en lyd. Hele natten sitter han å lager en sinnsykt høy lyd som høres akkurat ut som en... Gekko... Du skjønner det med en gang, han skriker faktisk Gekko! Gekko! Gekko! Gekko! med en høy og skingrende stemme ca hver halvtime hele natten igjennom. Takk høyere makter for "Sov i ro". (Den kverulerende leser vil sikkert lure på hvordan vi vet at det er en han. Det vet vi ikke, men Gordon er et guttenavn, så hvorfor ikke...)

I morgen skal vi, hvis været bedrer seg, prøve vårt første dykk i tropiske farvann. Med Linda sin sedvanlige flaks betyr vel dette at vi i stedet pakker sekken og drar til Kambodsja. Jeg tar en råtipp på at den tropiske stormen følger etter oss dit vi velger å dra videre.

Igjen: Skriv gjerne hilsen under bloggen, det bidrar til å holde moralen høy og hjemlengselen borte. (Det siste var definitivt en spøk....)