Sørøstasia del IV – Ruiner og enda mer storbyer

I skrivende stund sitter vi i New Zealand og nyter fantastisk vær, men vi må nesten gjøre et lengre tilbakeblikk siden det har blitt en stund siden sist gang vi rapporterte. Denne rapporten vil derfor ta for seg følgende utmattende reiserute; Mui Ne (V), Saigon (V), Phnom Penh (K), Siem Reap (K), Bangkok (T), Hong Kong (Kina) tilbakelagt på 10 dager! Rapport fra New Zealand kommer neste gang.

For å si det sånn: Det blei fryktelig mye buss de første dagene på vei fra Vietnam til Kambodsja, men alle reisene var forholdsvis komfortable til bussreiser å være, med egne (wannabe) flyvertinner og god beinplass. Egentlig var det lite interessant som skjedde før vi kom til Siem Reap som ligger i nærhetene av Angkor Wat, verdens største religiøse byggverk. (Det er jo en kategori med ikke helt lite konkurranse.) Kvelden før hadde vi nemlig ringt til hotellet vi hadde booket og sagt fra når vi kom. I en vag bisetning fant de det verdt å nevne at hotellet var stengt og at vi var booket inn et annet sted, men dette gikk ikke helt opp for oss. Da vi kom fram dagen etter ble dette stadfestet og i kombinasjon med mange varmegrader både utenfor og innenfor Linda sitt hode, ble det nesten verbal nevekamp med personalet. Stedet de hadde booket istedet falt ikke helt i smak, og ble byttet ut med et sted med svømmebasseng. (Linda måtte kjøle seg litt ned, må vite.)

Oppturen var dog at stedet vi booket bare hadde to rom ledig, hvorav ett var luksussuite til $40 natten! (Huff så vanskelig det valget var.) Rommet hadde dugd som squashbane, så stort var det (Uten møbler vel å merke).

Angkor Wat er ikke mindre enn storslagent. Vi gjorde som ”alle” andre og sto opp i otta for å beskue vidunderet i soloppgang. Soloppgangen ble noe skjemmet av skyer og tusenvis av andre turister med bråkete digitalkameraer, men straks solen hadde kommet seg opp var det folketomt, og vi kunne rusle rundt nesten alene.

Resten av dagen gikk med til å se de andre templene i området (Angkor Wat er bare ett av mange, mange templer). Se på bildene så kjenner dere kanskje igjen tempelet fra ”Tomb Rider.” (De som kikket på puppene til Angelina Jolie i stedet er unnskyldt uten forbehold.)

En annen artig liten historie som sier litt om landet vi var i: På en tur med motorsykkeltaxi (uten Linda vel å merke) ble jeg på under to minutter tilbudt hasj, opium og hore av sjåføren, som om det var den naturligste ting av verden.

Neste dag var vi egentlig såre fornøyd med templer og svømmebasseng ble derfor okkupert. Seinere på dagen fikk vi oss kroppsmassasje (av den legitime typen) for kun $7 per stykk. For de som lurer var det bare dobbelt så dyrt for den litt mer vovede typen massasje, i følge sjåføren fra kvelden før.

Vi hadde booket fly fra Siem Reap til Bangkok og det var vi ikke lei oss for. Vi kom til Bangkok og sjekket inn på det samme fine hotellet som sist. Dagene ble brukt til shopping, noe vi begge egentlig hater. På et mirakuløst vis fikk vi faktisk handlet masse tøffe klær og synes det egentlig var helt greit. Av dette kan vi konkludere med at Bangkok er Asias beste shoppingby, noe faktisk Lonely Planet også antyder. Anbefales!

Hong Kong var neste stopp og dette var en enorm by på de fleste måter. Vi fikk et bøttekott av et hotellrom til det dobbelte av prisen for hotellet i Bangkok. Egentlig var vi dritlei storby, så vi tok en tur ut til en fornøyelsespark i stedet. Masse fine fisk, men altfor mange Asiater.

Dette markerte slutten på fire og en halv uke i sørøstasia og det er på tide med en liste over hva vi kommer til å savne mest og minst:

Hva vi har savnet mest siden vi kom til NZ:
-Prisnivå. Les: Man får veldig, veldig mye for pengene overalt...
-Varmen (noen få ganger)

Hva vi har savnet minst:
-Asiater generelt. (Ikke et vondt ord om menneskene, men man blir bare litt lei dem på en uforklarelig måte.)
-Varmen generelt. (Dette kan Linda skrive under på)
-Engelsk med Asiatisk uttale. (Evt mangel på Engelsk uttale i det hele tatt...)
-Trafikken.

Vi har fått oss mobil her nede, så det er bare å slå på tråden hvis dere vil ha en prat. Nummeret er +64 210-2652338 og bruker du Skype koster det ikke mer enn 2 kr pr minutt. Husk at tidsforskjellen er nøyaktig 12 timer, så telefonsamtaler mellom klokken 11.00 og 20.00 lokal norsk tid bli mest sannsynlig ikke satt like stor pris på her nede. Vi er ikke alltid innefor dekning, så ikke fortvil hvis du ikke får tak i oss på første forsøk.

Snakkes!