Mexico og Canada: All inclusive og pudder til pungen!

Da var det slutt på kummerlige hotellrom en gang for alle. (Som om det noen gang var så veldig kummerlig...) Fattern la lista høyt for denne delen av ferien og vi begynte friskt i Chitzen Itcha med en idyllisk hacienda nær de berømte Maya-ruinene. Ruinene var veldig imponerende, men etter Angkor Wat blir ingen ruiner det samme igjen. Uansett, vi fikk eminent guiding fra en stolt representant for det lokale guidekorpset og han tok oss med på en akkurat passe lang runde ilagt utallige funfacts for de historietørste.

Neste stopp var Merida, hovedstaden på Yucatan-halvøya og senteret for salg av Mexicanernes favorittmøbel, hengekøya. Vi fikk etter mye om og men kjøpt oss to eksemplarer av verdens fineste avslapningsredskap og vi gleder oss stort til å ta dem i bruk til sommern. Vi fikk også med oss en dagstur til et flamingo-reservat, men fuglene ble fort omdøpt til flamincoer, Linda sin egen tolkning av navnet.

Vi begynte etterhvert å bli sugne på strandliv, som var hovedgrunnen for valget av reisemål. Turen gikk innom Izamal på veien tilbake til østkysten, et facinerende lite sted i gjennomgående gulfarge.

Cancun ble stoppested for en natt, siden vi skulle prøve å kjøpe en ring som faktisk passet til Lindas ringfinger. Vi endte likegodt opp med en til hver av oss, og ringene ble påsatt ved en enkel sermoni akkompanert av stolte (sviger-)foreldre, ivrige kelnere og argentinsk kembobiff.

Så kallet stranden på oss. Tulum ble valgt, og det ble et lykkelig valg. Vi bodde på økologisk hotell, noe som innebar saltvann i dusjen, et minimum av belysning og bøttevis med sjarm. Sanden var et kritthvit pulver og måltidene ble stort sett intatt rett på stranden. Anbefales på det sterkeste!

Julen skulle feires på resort, men før vi kom dit ble det tid til enda mer dykking. Denne gang var det de berømte undervannshulene på Yucatan som skulle besøkes. Det var ikke spesielt dypt, men vi var 40-50 meter fra eneste mulige sted å komme til overflaten på enkelte steder. Ikke et sted for den klaustrofobiske (les fattern).

All-inclusive hadde vi aldri prøvd før, men man kan fort bli vant til sånt. Stedet vi bodde hadde fire restauranter og sju barer, og ingen priser på menyene. Sånt kan nesten bli i overkant for noen enkle nordmenn som oss. Julefeiringen ble noe utenom det vanlige, og med uvante omgivelser kan man vel si at den store julestemningen uteble.

Så var det farvel til Muttern og Fattern for denne gang og nesen ble vendt mot det kalde nord. Vi gjennomførte supershopping i Calgary før vi kom oss til Fernie der 45cm nysnø ventet på oss. Vi hadde også fått selskap av Asbjørn, Mariann, Are, Berit og Johan siden sist. Det ble sju dager i Fernie med masse snø og grisebra skikjøring, men vi får ta mer om dette i neste reisebrev, som også blir det siste. Linda vender nesen hjem den 13. januar og jeg ankommer gamlelandet 30. januar. Vi begynne å glede oss stort til å se dere igjen. (Dere vet hvem dere er...;-)

(Skrytebildene er fra Fish Bowl i Fernie, BC og er tatt av Asbjørn Hønsvall, all rights reserved... Det var ca 60 cm pudder der vi kjørte.)